Erling Karoli Martin Nygård

Kjære Far Takk for alle gode minner og latter! Savner deg

Gode minner etter onkel Erling. Glad for at jeg fikk møte han og Kari de siste somrene. Sist sommer opplevde jeg at han ikke trivdes som gammel og skrøpelig , men praten gikk stortsett som før.

Pappa har gått bort, Men de gode minnene (som det er mange av) lever videre. En som alltid stilte opp med en hjelpende hånd når det trengtes, og som lærte meg å sette pris på naturens gleder, om det var med ei fiskestang på et fjellvann, eller i en robåt på Sørfjorden. Sprengskift til tross, når laksesesongen var i gang ble det ikke mye til nattesøvn. Når skiftet var over var det å slenge seg på en tempolett, (senere en Ford 12M) hjem for å lage seg en matpakke, og hente fiskestang, og markdunk. Mang en laks har møtt sin overmann når du sto der stolt som en hane, når du dro laksen i land, Ja, eller det stemte vel ikke alltid, for en gang hadde du vel noe du trodde var en tømmerstokk på kroken, som senere viste seg å være en overstøing av det stygge slaget, og som absolutt ikke gjorde seg på forsiden av Rana Blad. Trekkspill, og munnspill, eller orgel. Du sa ikke nei til å ta en trall for de som ville ta en liten tur på dansegulvet. Trengte du ei lita stund for deg selv var trekkspillet en god venn. Du og mamma fant deres klondyke på Mo, Du var med å bygge kraftverk i Korgen, Du har fortalt om da en stolt annleggsgjeng satt å så på turbinen i Nedre Røssåga. Dere ventet på at råjernovnen skulle starte for første gang, og at det var krefter merket dere godt. Da ovnen startet stanset nesten turbinen, men etter hvert snurret den fortere og fortere til den kom opp i full fart. Og tar jeg ikke feil snurrer og går den fortsatt langt inne i fjellet i Korgen. Du har vært med på en fantastisk reise. Fra parafinlampe til strøm i taklampa, fra å høre på radio til å se på TV (til og med i farger). Fra å ha pengesedler så store som en liten kjøkkenduk, til at de kom sprettende ut med en firesifret kode fra et plastkort. Om du fikk med deg veien fra det analoge til det helt digitale er jeg ikke helt sikker på, men da hadde du den yngre garde å støtte deg på. Vi har lært mye av deg. Å tørre å ta valg, og ikke være redd for å ta utfordringene som en står foran. Du er det beste eksemplet, Fra å være med å ro fiske, til messegutt, og smører på lokalbåt dro du videre til Mo. Som den gang rett etter krigen, var en magnet for de som så seg om etter arbeid, og et sted å bo, og stifte familie. Og som sagt, du sa ikke nei til utfordring. I Røssåga lærte du å bryte fjell, kjøre kran og bulldoser. Ikke verst for en uten fagbrev, og HMS kurs. På Mo ble det bl a å prøve seg som taktekker før du fikk innpass på valseverket, hvor rettemaskinen ble din lekegrind. Her ledet du an i arbeidet. Du kunne rette både skipsprofiler, kamstål, HEB, og HEA (bygningsprofiler), og du klarte også splittbulben før du ga deg. Underveis hadde du gjemt alle hemmeligheter i ei lita bok på baklomma. Den var det mange som hadde lyst til å låne. En gang du våknet du midt i natta. Dere hadde vært plaget i flere dager med en charge, (type jern), som ikke ville la seg rette. Midt på natta hadde du svaret. Hev deg på mopeden, og dro på arbeid for å stille maskinen slik at kunden kunne få profilene som var bestilt. Selv om du ikke hadde utdannelse klarte du det ingeniørene ikke klarte, å designe ruller, som løste problemet med å rette flatstål. Det viser mot, tro på en selv, og arbeidsmoral, og ikke minst stolthet for arbeidsplassen Jernverket. Hadde mamma gjort slik noen andre damer gjorde på den tiden, så hadde det kanskje kunne stått fru profilretter i telefonkatalogen, og det med rette. Når man sitter å kjenner på savnet er det godt å huske tilbake på de gode stundene. Vi hadde nok noen fighter, men slik skal det vel være. Uansett var det aldri tvil om at du pappa var en mann å se opp til, og som var en god far både for Eirin, Dag Are og meg, og etter hvert en god bestefar, og oldefar. Hvil i fred kjære pappa. Jeg vil savne deg